Håndlaget keramikk

Håndlaget keramikk

lørdag 15. desember 2012

Søndagsbilder

Hei,

jeg fant denne på nettet her en dag, den passer utrolig godt for meg. Skal skrives ut og henges i verkstedet. Dere kjenner vel til det opprinnelige uttrykket: Keep calm, and carry on? Historien bak dette finner du her. Det har etterhvert blitt laget mange versjoner av denne plakaten, og selvsagt var det også en versjon for oss som sitter ved dreieskiven.
 
Her er en annen variant, fin den også:
 
 
 
 
Jeg begynner å bli ferdig med bestillingene, så snart er det klart for litt juleferie. Tiden skal brukes til å jobbe med nye ideer. Nettbutikken blir holdt åpent, det tikker inn bestillinger med jevne mellomrom. Det er kjempemoro at folk kjøper keramikken på nett. Til tross for bilder tatt med mitt dårlige kamera som gjør alle bildene grumsete. Det blir nytt til jul:)) (Kamera altså). Jippi!!
 
Tredje søndag i advent. snart snart nå så:)
 
Mamma har pyntet til jul
 
 
 
Mamma har pyntet med mine snøstjerner
 

torsdag 6. desember 2012

Pep talk

denne høsten har vært ganske hektisk, jeg har ikke registrert at det er en uke inn i desember.  Før nå. Jeg har bare vært opptatt av å lage mest mulig keramikk og komme ajour med bestillinger.

Nå er utstillinger over og bestillingene begynner å bli ferdige. De skulle egentlig ha vært ferdige, men jeg har vært utsatt for en god dose uflaks i det siste. Faktisk så mye at det tærer på motivasjonen.
Spørsmål som "hvorfor holder jeg på med dette?" og "hva er vitsen?" har dukket opp. Jeg vet ikke hvor mange garnboller som har gått i stykker - har mistet tellingen.

Mange dagers arbeid måtte kastes fordi det ble for varmt slik at det tørket. Rusk fra ovnen satt seg fast i glasuren, eller det har sprukket under brenning... Men toppen av kransekaka, den berømte dråpen i begeret, spikern i kista osv osv var vel at det for første gang i løpet av fem år ble minusgrader inne i verkstedet... Og siden leire består av 10-15 % vann så - ja riktig, frøs den slik at den ikke kan brukes til å dreie med. Altså, jeg kan kna den opp, men det er så tungt og arbeidssomt, og dessuten fortsatt ingen garanti for luftbobler, at den blir sjelden bra. I tillegg var det mye der som jeg hadde laget i løpet av helgen som ble ødelagt. Altså; 100 kg leire ødelagt.

Jeg begynte (nesten) å gråte da jeg oppdaget det. (Jeg måtte også kaste et par ting i veggen). Av skuffelse. Så mye arbeid og forsakelse av tid og penger, og bare ekstra arbeid igjen.

I går hadde jeg åpent i mitt nye galleri. Det kom bare tre stykker, men det var likevel veldig koselig. Men det hadde vært hyggelig om det kunne kommet fler. Men slik er det, det er så mye som skjer, og folk er travelt opptatt på denne tiden.

Men så i dag fikk jeg en bildemelding fra en som var her igår og kjøpte snøstjerner av meg. Hun sendte bilde av stjernene som hun hadde hengt i vinduet sitt, og som hun syntes var så fine. Det var så utrolig moro å få.

Så hvorfor holder man på med dette, til tross for alt som går skeis og sprukne krukker, vond rygg, stygge glasurer, sviktende salg osv..?

Jo, fordi jeg ELSKER å jobbe med leire, forme den med hendene mine, få til et fiks ferdig produkt som ble fint, og at mange vil kjøpe og bruke tingene mine. Derfor holder jeg på med dette. Og det skal jeg fortsette med!
Så for alle andre som lager ting og prakkes og mislykkes av og til og får dumme kommentarer fra forståsegpåere: fortsett og lag ting! Fortsett

                                       
La meg til slutt fortelle deg en historie som jeg ofte trøster meg med:

Da jeg studerte kunst og håndverk lærte vi om en kunstner som het Anne Marie Grimdalen. Hun var en norsk billedhugger som levde fra 1899-1961. Hun laget ofte dyrefigurer, og hun fikk et bestillingsverk til en stor utsmykning av Oslo rådhus. Hun lagde en stor rytterskulptur av granitt. Da den nesten var ferdig, så raste gulvet sammen i låven hvor atelieret hennes var, og hele skulpturen falt ned og gikk i tusen knas. Mange års arbeid i grus, praktisk talt  Så hva gjorde hun? Ga hun opp?
Nei, hun begynte på nytt. Og lagde en ny.  En liten dame på 150 cm som hugget i granitt. Som kom fra en husmannsplass Telemark og slo seg frem som kunstner i Oslo og ble anerkjent.
Denne historien tenker jeg ofte på når ting går skeis. Og det gjør de ofte.
Jeg har ikke fått bekreftet denne historien, men i min research fant jeg et sitat fra henne som passet veldig godt til dette lille innlegg (Grimdalen var fra Telemark):

”Eg tykte synd på fleire av kollegaene mine, som stort sett var gode og velmeinande menneske, men så heilt nedfor og hjelpelause i motgangen. Når eg møtte dei, fekk eg slik hug til å gjeva di litt av mi røynsle, for eg hadde ei sterk kjensle av at eg hadde vel opplevd litt meir av både godt og vondt enn dei fleste.


Anne Marie Grimdalen med rytterstatuen.

mandag 3. desember 2012

Adventsåpent

onsdag 5 desember. Jeg inviterer til førjulsåpent i "butikken" min. Altså, jeg har ordnet med et visningsrom hjemme hvor alle mine ting er stilt ut. Kopper henger på rekke og rad, sammen med snøstjerner og hjerter.
Nystekte boller og varm sjokolade skal serveres, det kommer til å bli riktig så trivelig.
Ta med deg en venn og kom, klem på keramikk og boller og slurp kakao sammen med meg.
Mangler du en julegave eller to så har jeg noen forslag.

Her er noen bilder av hva du kan finne hos meg:













Altså: onsdag 5 des. kl 17-21 på Myr, Skogn.
Velkommen!

torsdag 22. november 2012

Alt for Emma!


For nesten fire uker siden ble jeg tante til den søteste Emma. Siden verkstedet ligger like ved så trekkes jeg mer mot Emma enn leire for tiden... Det er så mye koseligere å være sammen med henne enn å dreie såklart. Så til alle dere som har bestillinger; vær tålmodig med meg... :)


Det vises også på keramikken at det har kommet en baby inn i familien; for første gang laget jeg rosa glasur. Emma måtte jo få en "Velkommen til verden" gave, og den måtte jo nesten være rosa... Tok en sjans å blandet litt rød glasur i hvit. Og resultatet ble bra, akkurat så pastell som jeg ville.
Stempler med bokstaver kjøpt på Panduro som er trykket i leira.


 
 
 
 
 Emma sin egen bolle. Her har jeg klippet ut bokstaver av dekalene og festet til skålen. Den er i bruk for oppbevaring av smukker.
 
 
Kanskje var jeg litt inspirert da jeg laget denne hjerteskålen også..?
 
 
 
 
 
Du finner den på Epla  her
 
Ellers har jeg utstilling på Levanger bibliotek nå. Vi hadde åpning på utstillingen tirsdag. Tingene blir stående frem mot jul. Du kan se mer om det  her
 
Hej då!

lørdag 3. november 2012

Oktober | Autumn leaves

Hei fine folk,

vi er vel alle enige om at høsten er fin. Den første frosten er faktisk ganske vakker. En av disse dagene tok jeg med kameraet til gården og tok litt bilder. Et billedbrev fra oktober.
 Jeg synes det gir en fin følelse, selv om det er trist at sommeren er over og jeg savner den allerede. Det var lett å finne motiver. Senere den dagen gikk vi en tur på fjellet, opp til en gammel forlatt gård hvor bygningene fortsatt står der med sine værslitte vegger. Skjevt og skakt (krasafaren ville vel Hellbillies kalt det). Og fint, synes jeg.



 
 
Buret i høstmodus
 

 
 
 
 
 







 




En del av en gammel ovn... Så fint mønster.








Mange dager av purpur og gull har oktober gitt oss
under en himmel som daglig blåner seg mere blå.

Ennå er frosten bare et disig varsel bak åsen,

men langsomt, langsomt begynner året å gå i stå.
 



Aldri er sinnet så åpent som slike høstklare dager,
når luften smaker av blomster og av kjølig jern,
og noe svever forbi deg, et minne du ikke husker,
en drøm som bestandig er like udrømt og fjern.

 
Inger Hagerup

tirsdag 23. oktober 2012

Øvelse gjør mester


At det er vanskelig å dreie leire på dreieskive er det vel ingen som betviler, iallefall ikke de som har prøvd det selv. Som jeg har nevnt tidligere holdt jeg på i tre år før ting begynte å virkelig bli bra. Her fant jeg en video som viser litt av læreprosessen. Bak et vellykket produkt ligger det utallige mislykkede forsøk. Ja, sikkert tusenvis av uformelige leirklumper hvor sentrifugalkraften har tatt overhånd.

Fant en video som heter "wheel lesson", som viser en læremester og hans elev, og deretter de utallige versjoner av elevens krukker til han til slutt får til et god resultat. (Dette er så og si en komprimert film om mitt liv de siste årene...). Man blir aldri utlært.

Se på denne linken nedenfor:)  Ta deg tid til å se hele videoen fra begynnelse til slutt.

http://vimeo.com/user10244887/wheel-lesson


søndag 14. oktober 2012

Garnboller/ Yarnbowls

Jeg fikk en forespørsel tidligere i høst om jeg kunne lage en yarnbowl, eller en såkalt garnbolle. Jeg hadde såvidt sett disse på Etsy, det virker som det er ganske vanlig i USA. Her har jeg derimot ikke sett slike boller, men det er sikkert noen som lager her også.

De brukes for å ha garnnøstet i mens man strikker/hekler, slik at garnet blir i bollen mens man trekker garnet ut fra en åpning i bollen.
Jeg har derfor begynt å lage noen slike boller, og de har vært til utprøving. Det er veldig mye å tenke på når det gjelder produktdesignet her. Størrelse, form, utskjæringene, tyngde, funksjonalitet og dekor; her må alt stemme og fungere sammen. Utfordrende og spennende.
Dette er den siste jeg laget, med blå dekaler. Den er lagt ut på nettbutikken min på Epla her. Har planer om å lage flere med forskjellig dekor, vi får se hva jeg rekker frem mot jul, men det blir nok laget noen slik at de kan bli gaver til strikkeglade.
For fler garnboller, følg med på eplabutikken min her.














Her er et eksempel hentet fra Etsy.com; en yarnbowl laget av en keramiker som heter Marietta, den og flere boller ligger på hennes nettbutikk her. Ta en titt på hennes fine keramikk.



søndag 7. oktober 2012

Look at the stars (see how they shines for you)

Her er noen bilder av noen snøstjerner jeg har laget. De er stikket ut med kakeform. Høres enkelt ut, men det var det ikke... Først festet leira seg til underlaget, så festet det seg til formen, så ble de deformert, osv. Men nå tror jeg at jeg har funnet en teknikk som fungerer...

Jeg skal ha dem til jul og pynte med dem her og der. De er med hamptråd, eller brun og hvit tråd. De kan henge i vindu, på veggen, eller på juletreet; fantasien setter grenser.
Du finner dem til salgs på Epla her.




 
 
 

onsdag 3. oktober 2012

Verkstedfornying


Endelig har verkstedet fått et løft både rent praktisk og kosmetisk. Ja det trengtes. Ubehandlede murvegger er det jeg har sett inn i de siste fem årene. Inspirerende eller hva?

Vel, egentlig var det til slutt at jeg holdt på å drukne (vel, kveles er vel et bedre ord) i leire- og støv, så noe måtte gjøres for å kunne rengjøre bedre.  Gulvet var også mur, og håpløst å vaske. Leireleireleire.

Veggene har fått to strøk med maling, og vi har lagt på et gulvbelegg. Du og du. Det hele ble gjort unna på et par dager, så hvorfor dette ikke har blitt gjort før er et stort mysterium.
Siden alt måtte bæres ut så fikk jeg også anledning til å ta en opprydning og møblere alt på nytt. At så mye kunne få plass på 10 m2 var nytt for meg.

Det har ikke blitt mer enn disse 10 m2, men det kjennes ut sånn. Det ble ufattelig mye bedre å være her.

Vegrer for å legge inn et "før" bilde, men "etter" bilder kan dere får se!

Ellers blir verkstedet fortsatt stengt for besøkende, istedet holder jeg på å innrede et visningsrom hvor folk kan komme og se og klemme på keramikk. Dette er hjemme hos meg på Skogn. Kommer sikkert et innlegg om dette senere.
Her er noen bilder fra verkstedet etter at det fikk en "bli ny dag".


 
Resultatet av siste dagers arbeid. Løvblad telysestaker, skål og kopper. Klare til første brenning. 
 
 
Verkstedet etter sin makeover. Lyst og fint ble det.

 
Kopper klare for dekalisering... Om det er noe som heter det... Til høyre ses nye snøstjerner som skal lages til jul.
 
 
Favorittslynger og verktøy.


Nå gleder jeg meg til å tilbringe mange nye kreative timer her inne i hula.

tirsdag 11. september 2012

New stuff

Det lages mer av alt og nye ting. Så mye som skal lages og så lite tid... Labert med varer i hyllene nå, de trenger å fylles opp. Luksusproblem... At det er tomt, mener jeg.
Synes fortsatt det er moro med dekaler. Har så mye forskjellige dekaler, bestiller og bestiller, må virkelig skjerpe meg og begynne å bruke dem også. Men det fins så enormt mye fint! Vil prøve masse forskjellig.

Likevel har jeg prøvd å systematise litt. Konsentrere meg om noen serier - og så mange individuelle produkter utenom... Må jo det.

Skal fortsette med de håndmalte tingene også, øyenstikkeren må fortsatt være med. De kaller jeg bare for øyenstikkerserien, eller Odonata hvis jeg skal være fin på det... Odonata er det latinske ordet for øyenstikker.

Så er det koppene med dekaler i forskjellige blomstermønster, de er i samme størrelse (omtrent - de skal ikke være like!). Der har jeg tenkt at man kan mixe og matche litt, enten samle på ett mønster, eller kjøpe forskjellige motiver. De har jeg kalt "Solo", fordi de er enkelt produkter, som kan stå alene eller sammen med andre.

Den siste serien har jeg kalt "Gunvor", etter min mormor. Det er et servise som er hvitt med blå blomster. Koselig, romantisk og nostalgisk. Det er meningen man skal få gode følelser av dette serviset.

Ja, og så er det alt det andre da... De er selvstendige produkter som lever sitt eget liv. Om det er engler, hjerter eller bruksting.

Her er noe av det siste som har kommet ut av ovnen (vel, så lett er det nå ikke at de bare spretter ut, men):

 
Nye kopper uten hank i Solo serien

 
 
 
Og så skåler med finfine dekaler
 
 
Flere bilder av denne skålen finner du her.
 
Legger dere forresten merke til min nye backdrop? (- grått lerret som bakgrunn for foto). Synes de hvite tingene kommer bedre frem. Det er noe med de foto-greiene... Mye å lære.
 
Fortsatt fin uke!