Håndlaget keramikk

Håndlaget keramikk

torsdag 22. november 2012

Alt for Emma!


For nesten fire uker siden ble jeg tante til den søteste Emma. Siden verkstedet ligger like ved så trekkes jeg mer mot Emma enn leire for tiden... Det er så mye koseligere å være sammen med henne enn å dreie såklart. Så til alle dere som har bestillinger; vær tålmodig med meg... :)


Det vises også på keramikken at det har kommet en baby inn i familien; for første gang laget jeg rosa glasur. Emma måtte jo få en "Velkommen til verden" gave, og den måtte jo nesten være rosa... Tok en sjans å blandet litt rød glasur i hvit. Og resultatet ble bra, akkurat så pastell som jeg ville.
Stempler med bokstaver kjøpt på Panduro som er trykket i leira.


 
 
 
 
 Emma sin egen bolle. Her har jeg klippet ut bokstaver av dekalene og festet til skålen. Den er i bruk for oppbevaring av smukker.
 
 
Kanskje var jeg litt inspirert da jeg laget denne hjerteskålen også..?
 
 
 
 
 
Du finner den på Epla  her
 
Ellers har jeg utstilling på Levanger bibliotek nå. Vi hadde åpning på utstillingen tirsdag. Tingene blir stående frem mot jul. Du kan se mer om det  her
 
Hej då!

lørdag 3. november 2012

Oktober | Autumn leaves

Hei fine folk,

vi er vel alle enige om at høsten er fin. Den første frosten er faktisk ganske vakker. En av disse dagene tok jeg med kameraet til gården og tok litt bilder. Et billedbrev fra oktober.
 Jeg synes det gir en fin følelse, selv om det er trist at sommeren er over og jeg savner den allerede. Det var lett å finne motiver. Senere den dagen gikk vi en tur på fjellet, opp til en gammel forlatt gård hvor bygningene fortsatt står der med sine værslitte vegger. Skjevt og skakt (krasafaren ville vel Hellbillies kalt det). Og fint, synes jeg.



 
 
Buret i høstmodus
 

 
 
 
 
 







 




En del av en gammel ovn... Så fint mønster.








Mange dager av purpur og gull har oktober gitt oss
under en himmel som daglig blåner seg mere blå.

Ennå er frosten bare et disig varsel bak åsen,

men langsomt, langsomt begynner året å gå i stå.
 



Aldri er sinnet så åpent som slike høstklare dager,
når luften smaker av blomster og av kjølig jern,
og noe svever forbi deg, et minne du ikke husker,
en drøm som bestandig er like udrømt og fjern.

 
Inger Hagerup